Publisert av: f | mars 29, 2009

Om det å gå til skrifte

Fastetiden er en tid for å søke forsoning med Gud gjennom skriftemålet. Granske sin sjel og sine gjerninger, hvor har en feilet og gjort galt mot en selv eller andre. Vende seg om fra synden. Angre og bekjenne sine synder. Skriftemålet er viktig. Det gir en mulighet til å stanse opp og se hvor en er på vei. Som Alkuin skriver: skriftemålet er en åndelig helsesjekk.

Den hellige skrift oppfordrer oss til ofte å søke helsebot i skriftemålet. Ikke fordi Gud trenger skriftemålet, for han kjenner alt vi gjør og sier og tenker. Men vi kan ikke helbredes uten ved å innrømme med anger alt det gale vi gjør og alt det gode vi forsømmer å gjøre. (…) Det ligger helsebot i det å ikke gjenta det gale vi har gjort, eller, med andre ord, ikke å klore i arrene av grodde sår.  (…) For hvordan kan en lege helbrede det sår som den syke skammer seg for å vise ham? (…) Ved å gå til skrifte slår vi inn på den rette vei og får forsoning. (…)

utdrag fra Gammelnorsk homiliebok ca 1200, Alkuins brev om dydene og lastene.

Oversatt av Astrid Salvesen og utgitt i 1971

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: