Publisert av: f | april 16, 2017

Dette er dagen som Herren har skapt, halleluja

Lovpris Herren, for han er god,
evig er hans kjærlighet.
Israels hus forkynne det,
evig er hans kjærlighet.

Jubelrop lyder i de rettferdiges telt,
Herrens høyre har vist sin makt.
Jeg skal ikke dø, men leve
og forkynne Herrens gjerninger.

Stenen bygningsmennene vraket,
er blitt til hovedhjørnesten.
Dette er Herrens verk.
Det er underfullt i våre øyne.

 

 

Sal 118 (117),1–2. 16ab–17. 22–23

Reklamer
Publisert av: f | april 16, 2017

Alt som har ånde, lovsyng Herren

Lov Herren, min sjel,
Herre, min Gud, hvor du er stor!
I høyhet og herlighet har du kledd deg,
lyset er kappen du hyller deg i.

Du grunnla jorden på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes.
Havdypet dekker den som en kappe,
vannet stod over fjellene.

I dalene lar du kilder springe frem,
mellom fjellene renner de.
Ved dem har himmelens fugler sitt rede,
der synger de mellom grenene.

Du vanner fjellene fra din høye himmel,
med frukten av dine gjerninger metter du jorden.
Gress lar du gro for feet
og vekster som mennesket kan dyrke.

Herre, hvor mange dine gjerninger er,
og alle har du gjort med visdom.
Jorden er full av det du har skapt.
Lov Herren, min sjel.

Sal 104 (103),1–2a. 5–6. 10 og 12. 13–14. 24 og 35c

Publisert av: f | april 14, 2017

Fader, i dine hender overgir jeg min ånd

Herre, til deg tar jeg min tilflukt,
la meg ikke bli til skamme i evighet,
frels meg ved din rettferd.
Jeg overgir min ånd i dine hender.
Du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.
Mine fiender gjør meg til hån og spott for mine granner,
til skremsel for dem som kjenner meg,
til skrekk for folk på gaten.
Som en død er jeg glemt og ute av sinn.
Jeg er som det knuste kar.
Jeg hører mange som hvisker, redsel fra alle kanter,
de rådslår mot meg, de vil ta mitt liv.
Herre, til deg setter jeg min lit,
jeg sier: «Du er min Gud.»
La ditt åsyn lyse over din tjener,
frels meg ved din miskunn.
Fatt mot og vær sterke,
alle som håper på Herren.

Sal 31 (30),2 og 6. 12–13. 15–16. 17 og 25

http://liturgi.info/P0.5

Publisert av: f | april 13, 2017

Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre

Han gav dem det ytterste bevis på sin kjærlighet

Joh 13, 1-15:

Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham. 3 Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. 5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet. 6 Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» 7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» 8 «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus. 9 Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!» 10 Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» 11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. 14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. 15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.

 

Publisert av: f | april 10, 2017

Sal 26 (27)

Herren er mitt lys og min frelse,
for hvem skal jeg frykte?
Herren verner mitt liv,
for hvem skal jeg være redd?

Når illgjerningsmannen går inn på meg,
og vil fortære mitt kjød;
mine fiender vil forfølge meg,
så snubler de og faller selv.

Og leirer en hær seg mot meg,
mitt hjerte er uten frykt.
Om krig bryter ut i mot meg,
allikevel er jeg trygg.

Jeg tror at jeg skal få se
Herrens godhet i de levendes land.
Vent på Herren, stol på ham.
Stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud.

Publisert av: f | januar 31, 2017

Kjærlighet

1 Kor 13

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

Publisert av: f | januar 29, 2017

Barmhjertighet

Luk 10,30-37:

30 Jesus tok spørsmålet opp og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. 32 Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»

Publisert av: f | november 4, 2015

Håpet

Kven vil du tene? Kven vil du vere tru mot? Dette er det valet som aldri vert borte for ein kristen truande. Det er korset me må lyfte kvar dag, nokre gonger utan at me kjenner det, andre gonger tungt som bly. Spørsmålet reiser seg dagleg, i dei mange vala, små og store, som til saman formar våre liv.

Les hele prekenen på Bror Haavar Simons blogg.

Publisert av: f | september 13, 2015

Jak 2,15-17

Fra dagens andre lesning (Jak 2,15-17):

Sett at en bror eller søster ikke eide klær, eller manglet mat for dagen, og en av dere sa: «Farvel, ha det godt, kle dere varmt og spis dere mette,» men ikke gav dem det kroppen trengte, hva nytte var det i det?

 

Caritas

Publisert av: f | mai 25, 2015

Sal 32

Salig den hvis overtredelser er forlatt, hvis synd er tilgitt.

Salig det menneske som er uklanderlig for Herren, som er funnet uten svik.

Jeg har latt deg se min synd og ikke skjult mine feilgrep for deg.

Jeg sa: Jeg vil gå til Herren og bekjenne min synd. Og du, Herre, har utslettet min skyld, du har tilgitt min synd.

Derfor skal den trofaste be til deg i nødens stund. Om store vannflommer veller frem, skal de ikke nå ham.

Du er min tilflukt, du bevarer meg fra trengsel,
du omgir meg med frelsesjubel.

Older Posts »

Kategorier