I håpet er vi frelst…

“SPE SALVI facti sumus”—in hope we were saved, says Saint Paul to the Romans, and likewise to us (Rom 8:24). According to the Christian faith, “redemption”—salvation—is not simply a given. Redemption is offered to us in the sense that we have been given hope, trustworthy hope, by virtue of which we can face our present: the present, even if it is arduous, can be lived and accepted if it leads towards a goal, if we can be sure of this goal, and if this goal is great enough to justify the effort of the journey. Now the question immediately arises: what sort of hope could ever justify the statement that, on the basis of that hope and simply because it exists, we are redeemed? And what sort of certainty is involved here?

Her kan du lese videre på paven encyklika “Spe Salvi“

Apg 1,1-11:

I min første bok, Teofilus, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av  2 og til den dag han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine påbud til de apostler han hadde utvalgt. 3 Han stod fram for dem etter sin lidelse og død og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre. 4 En gang han spiste sammen med dem, sa han: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen har lovt og som jeg har talt om.  5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd.» 

6 Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. 10 Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem 11 og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»

Mark 16, 15-20

15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.» 19 Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Jeg vil oppfordre alle til å be for det ufødte liv.

Be rosenkransen!

Jeg kom til å tenke på denne sangen i dag, og velger derfor å poste teksten her på denne bloggen. Fin nå i påsketiden, men også ellers. En oppmuntring og en påminnelse om at Kristus alltid vandrer/er med oss, og at Han gjorde død til liv for de som tror på Ham. Som de fleste vet er den skrevet av Bjørn Eidsvåg.

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg e død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg

Gud er kjærlighet. Du kan lese Pave Benedikts encyklika “Deus caritas est” på engelsk her.

Joh 3,16-18:

16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

 Joh 20,24-31:

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»
    26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»
    30 Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Han er oppstanden, halleluja! Kristus lever!

Påskedag er Kirkens gledesdag. En dag feires “med oktav” (lat. octavus = den åttende) når den høytideligholdes inntil den åttende dag (oktavdagen). Dette gjelder for eksempel påskefesten: Påskedag varer i åtte dager (”påskeuken”). 

kilde: katolsk.nos artikkel om påskedag

1.Jesu dødsangst i Getsmane (Luk 22,39-44)

39 Så gikk han ut og tok veien til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham. 40 Da han kom dit, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» 41 Han gikk fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og bad: 42 «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.

 —————————————————————————————————————-

2.Jesus blir pisket (Joh 19,1)

Pilatus grep nå Jesus og lot ham piske.

—————————————————————————————————————–

3.Jesus blir tornekronet (Joh 19,2-3)

 2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de la en purpurkappe om ham.  3 Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.

——————————————————————————————————————

4.Jesus bærer sitt kors til Golgata (Joh 19,17)

17 Så førte de Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata.

——————————————————————————————————————-
5.Jesus blir korsfestet og dør (Joh 19,18-37)

18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19 Pilatus hadde skrevet en innskrift og satt på korset. Den lød: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. 20 Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.» 22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
    23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem mellom seg. Hver av de fire soldatene fikk en del. De tok også kjortelen, som var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette skriftordet bli oppfylt:
        De delte mine klær mellom seg
        og kastet lodd om min kappe.
        Dette gjorde soldatene.
    25 Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: «Kvinne, det er din sønn.» 27 Deretter sa han til disippelen: «Det er din mor.» Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
    28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det stod et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.
    31 Det var helgaften, og de døde måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene bad derfor Pilatus om at bena måtte brytes på dem, og likene bli tatt ned. 32 Soldatene kom da og brøt bena først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. 33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de brøt ikke hans ben. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Og den som har sett det, han har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, så også dere skal tro. 36 Dette skjedde for at det skriftordet skulle gå i oppfyllelse:
        Ikke et ben skal brytes på ham.
    37 Og et annet skriftord sier:
        De skal se på ham som de har gjennomboret.

Joh, 11,25

Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.

Joh 12,23f: 

Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.  Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.