Matt 11, 28:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile

Luk 18, 24-27:
Da Jesus så det, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

Jeg laget en liten hjelpefilm tidligere i år, med bilder og musikk som kan hjelpe til meditasjon. Sangen heter O, Mother of God og er sunget av Anima (et kor fra Moskva).

Kol 1, 15-20:

15 Han er den usynlige Guds bilde,
        den førstefødte, som står over alt det skapte.
    16 For i ham er alt blitt skapt,
        i himmelen og på jorden,
        det synlige og usynlige,
        de som troner og de som hersker,
        både makter og myndigheter –
        alt er skapt ved ham og til ham.
    17 Han er før alle ting,
        og alt består ved ham,
    18 han er hodet for legemet, som er kirken.
        Han er opphavet,
        den førstefødte av de døde,
        så han i ett og alt kan være den fremste.
    19 Det var Guds vilje å la
        hele sin fylde ta bolig i ham,
    20 og ved ham forsone alle ting med seg selv,
        alt i himmelen og på jorden,
        da han skapte fred ved hans blod, på korset.

Han lot seg føde til verden som menneske, for at menneskene kan bli frelst.

Joh 3, 16f:

16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; 17 for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
3 Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
4 Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
7 Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Et lite utdrag fra den nye encyklikaen til pave Benedikt XVI “Caritas in veritate” :

1. Charity in truth, to which Jesus Christ bore witness by his earthly life and especially by his death and resurrection, is the principal driving force behind the authentic development of every person and of all humanity. Love — caritas — is an extraordinary force which leads people to opt for courageous and generous engagement in the field of justice and peace. It is a force that has its origin in God, Eternal Love and Absolute Truth. Each person finds his good by adherence to God’s plan for him, in order to realize it fully: in this plan, he finds his truth, and through adherence to this truth he becomes free (cf. Jn 8:22). To defend the truth, to articulate it with humility and conviction, and to bear witness to it in life are therefore exacting and indispensable forms of charity. Charity, in fact, “rejoices in the truth” (1 Cor 13:6). All people feel the interior impulse to love authentically: love and truth never abandon them completely, because these are the vocation planted by God in the heart and mind of every human person. The search for love and truth is purified and liberated by Jesus Christ from the impoverishment that our humanity brings to it, and he reveals to us in all its fullness the initiative of love and the plan for true life that God has prepared for us. In Christ, charity in truth becomes the Face of his Person, a vocation for us to love our brothers and sisters in the truth of his plan. Indeed, he himself is the Truth (cf. Jn 14:6).

Her kan du lese videre.

I håpet er vi frelst…

“SPE SALVI facti sumus”—in hope we were saved, says Saint Paul to the Romans, and likewise to us (Rom 8:24). According to the Christian faith, “redemption”—salvation—is not simply a given. Redemption is offered to us in the sense that we have been given hope, trustworthy hope, by virtue of which we can face our present: the present, even if it is arduous, can be lived and accepted if it leads towards a goal, if we can be sure of this goal, and if this goal is great enough to justify the effort of the journey. Now the question immediately arises: what sort of hope could ever justify the statement that, on the basis of that hope and simply because it exists, we are redeemed? And what sort of certainty is involved here?

Her kan du lese videre på paven encyklika “Spe Salvi“

Apg 1,1-11:

I min første bok, Teofilus, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av  2 og til den dag han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine påbud til de apostler han hadde utvalgt. 3 Han stod fram for dem etter sin lidelse og død og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre. 4 En gang han spiste sammen med dem, sa han: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen har lovt og som jeg har talt om.  5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd.» 

6 Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. 10 Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem 11 og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»

Mark 16, 15-20

15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, 18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.» 19 Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Jeg vil oppfordre alle til å be for det ufødte liv.

Be rosenkransen!